Det går mot høst...

Disse bildene er tatt fra i går, det var sol og varme, men likevel så ser jeg at fargene har endret seg. Den gløden som sommeren har, har blitt dempet, akkurat som om alle fargene er på en mindre grad av skalaen.
Likevel, så ser jeg frem mot høsten. Jeg er veldig glad i høsten for fargene blir intense og varme på en annen måte. Luften og temperaturen blir anderledes, luktene endrer seg til og med! Høsten er lun, dempet og god. En tid for ettertanke og bare nyte hverdagen igjen. For jeg tror at de fleste kan si seg enige i at sommeren faktisk kan være litt hektisk.
Det er ferier som skal gjennomføres, familier og slekt som skal besøkes, og barn som skal aktiviseres ettersom skole og barnehager er stengt. Vi er så ivrige på å nyte sommeren med sol, varme og lange dager, at vi kan glemme å la tiden bare stå stille innimellom, nettopp for å bare; nyte!

I dag er det andre boller! Hele himmelen har åpnet seg, og regnskyllene er så kraftige at man ser ikke lengre enn et par meter. Det er litt kos også, en gylden anledning til å bli hjemme og gjøre bare pusle-greier med god samvittighet. Jeg har noen bursdags-innbydelser å gjøre ferdig til Uma sitt bursdags-selskap. Hun har bursdag den 15.juli, så det er ikke så lett å tromme sammen et lite selskap når alle er på ferie. Det får ikke hjelpe at det blir over en måned etterpå, men kosen er nok der uansett når på året en setter av tid til lek og morro!

Dessuten så har en god vennine hatt bursdag, så vi skal på hage-party til lørdagen (de har et stooort party-telt). Da blir det et bursdagskort der jeg vil lage også. Til sist så skal jeg ta med en oppmerksomhets-gave til sykehuset på fredag, for å takke de for den servicen og at de har skrudd meg sammen.
Hver gang jeg har satt beinet utenfor døren og skal ut på tur, så skjer dette. Det høljer ned! Det ser ut som til nå at det kan bli en inne-dag på både meg og Lom. Han bryr seg visst ikke så mye om det, han snorker i sengen sin på stua. Han fikk to lengre turer i går, en med meg, og så løp Thomas med han på kvelden. Det er ikke bare-bare å være hund, en må stille opp for alle som trenger deg!
Min voksne mann i tredve-årene laget dette til meg i går kveld som kveldsmat. Der og da var det ustyrtelig morsomt og barnslig, men det er akkurat det som er greia med han, du MÅ bare le selv om det er aldri så teit de påfunnene han kommer med!