Den vanligvis svært aktive terroristen her var helt utslått av feber og omgangssyke helgen som var. Det var ikke noe stas, men det var bare å brette opp armene og hente frem sykeutstyret. Alle håndkle som kan oppdrives, x-antall klær til ungen og undertegnende, og den obligatoriske bollen som forøvrig aldri blir brukt. Jeg trener intenst på bollen --> spy, men til dags dato så er det blitt mamma --> spy. Greia er den at hun blir så lei seg når hun blir kvalm og kjenner at hun må spy, så da reiser hun seg delvis opp, kaster seg rundt halsen min, og det går som det må gå... Hun spyr ned muttern! Ikke bare litt da, det er _meeengder_!!!Hvor mye spy kan ei lita tulle ha i den lille kroppen sin da? Mor er meget facinert over dette. Mor er litt oppgitt også, for selv om terskelen for hva som er ekkelt er definitivt borte, så kunne jeg strengt tatt ønske at hun kunne spydd i bollen (vi rekker IKKE på do for å si det sånn). Åkke som, inntil videre så spyr vi muttern ned i ansiktet og håret og generelt andre steder som vi treffer, og da skiftes det endel klær underveis. Kos og trøst må jo vesla få, det er vel et lodd i livet for en mamma å ta det som kommer ut av poden. Vel, nok spy-prat for nå er dette et avsluttet kapittel, hun er frisk for denne gang. Easy come, easy go, sies det.
Problemet er bare at immunforsvaret til foreldreskapet trenger tydelig en oppdatering, for nå er jenta i storform og er tilbake i terroristrollen, mens vi sliter litt her på hjemmebane med forkjølelse eller hva det nå er. Det har heldigvis ikke kommet noe ut av kroppen våres når det ikke skal, men feber-halsvondt-hosting-bomullshode-dett i desa er ganske prekært. Vi ligger stort sett i hver vår sofa og synes synd på oss selv, og slår papir/stein/saks når noe må gjøres. Gudskjelov og takkogpris så er ungen ganske selvunderholdende om dagen, selv om skravla går i ett! Jeg visste ikke at en treåring strengt tatt kunne ha så mye på hjertet altså?!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar